Revisjon av ETS: Industrien får mer tid til omstilling

Forslaget som er lagt frem av Europakommisjonen i sommer varsler en rekke endringer. En av de største, og mest kritiserte, er et lavere tempo for å senke utslippene. I tillegg blir ordningen med gratiskvoter forlenget til slutten av 2040-tallet, men kravet er at 50% av inntektene ved salg av kvoter skal reinvesteres i utslippskutt. Hensikter er å gi industrien mer tid til å omstille seg og få ned utslippene. Det begrunnes i at det blir vanskeligere å kutte de siste prosentene enn de første, og at det er nødvendig med mer fleksibilitet for å nå målene.

Helt nytt er forslaget om at permanent karbonfjerning, for eksempel gjennom karbonfangst og -lagring skal inkluderes. Det samme gjelder klimakreditter. ETS skal også utvidet innenfor maritim virksomhet og luftfart, i tillegg til at kommunal søppelforbrenning skal inkluderes.

kommisjonen foreslår endringer for å sikre at karbonprisene holdes stabile. Det skal skje ved at den såkalte stabiliseringsreserven, EUs “karbonbank”, utvides. Den innebærer at EU om nødvendig kan frigi flere kvoter for å stabilisere prisene på et rimelig nivå.

I kommisjonens forslag ligger det ikke inne endringer i den såkalte 95%-regelen som blant annet har rammet Norske Skog. Regelen innebærer at en bedrift mister gratiskvotene, og dermed betydelige inntekter i form av kvotesalg, når utslippene er kuttet med mer enn 95%. Svenske Naturvårdsverket har i en analyse av forslaget fra EU-kommisjonen kritisert denne bestemmelsen, og mener den er kontraproduktiv ved at bedrifter som går foran taper på det.

Klimakommissær Wopke Hoekstra understreket under presentasjonen av kommisjonens forslag at EUs forpliktende mål om klimanøytralitet i 2050 står fast, og at ETS skal brukes til å fremme innovasjon og investeringer for en ren økonomi.

Politisk er ETS utsatt for harde angrep og beskyldninger om at ordninger dreper europeisk industri fra ytre høyre-partiene. Samtidig regnes ETS som det mest vellykkede verktøyet EU har for å kutte utslipp, og ordningen er en hjørnestein i klimapolitikken.

Saksordfører i parlamentet, Peter Liese i partigruppen EPP (høyre-/sentrumspartiene), avviser angrepene. I et webinar med Climate.Table (en uavhengig tysk mediebedrift) i sommer, fastslår han at ETS ikke er en trussel mot europeisk industri. Han lover evolusjon, ikke revolusjon, når forslaget skal behandles politisk de neste månedene.

Det kan være en pekepinn om at EPP jobber for et tradisjonelt sentrum/høyre-sentrum/venstre-samarbeid med sikte på et forlik, og ikke søker støtte blant høyrepartiene på ytterkanten for å finne løsninger.

Både EU-parlamentet og Det europeiske råd (medlemslandene) skal definere sine posisjoner, før saken går til såkalt trilog, der kommisjonen, Parlamentet og Rådet forhandler frem endelig vedtak. Ambisjonen er å ferdigbehandle saken tidlig 2027.

Miljødirektoratet har avsluttet sin høringsrunde, men det er fremdeles mulig å komme med uttalelser via EUs høringsportal.