Hva innebærer EØS-avtalen
Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområdet (EØS) ble etablert i 1994 som en utvidelse av det indre markedet i EU. EØS inkluderer EU-landene og tre av de fire EFTA-landene: Island, Liechtenstein og Norge. Sveits deltar ikke i EØS, men har egne bilaterale avtaler med EU.
Formålet med EØS er å sikre fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer mellom medlemslandene for å skape et større, integrert marked. Grovt forenklet kan det sees på som et «light-medlemskap» i EU.
EØS-avtalen er en sentral avtale som regulerer forholdet mellom EU og EFTA-landene innenfor EØS. Gjennom denne avtalen har EFTA-landene tilgang til EUs indre marked, noe som gir betydelige økonomiske fordeler. For Norge er EØS-avtalen spesielt viktig fordi den gir norske bedrifter tilgang til EUs store marked uten toll og andre handelshindringer. Dette fremmer norsk eksport og sikrer økonomisk vekst. Ettersom EU er Norges største handelspartner, er vi svært godt tjent med å unngå europeiske tollmurer. Videre gir avtalen norske borgere rettigheter som fri bevegelse, arbeid og studier i EU-landene.
For å kunne være med i EØS bidrar Norge med EØS-midlene. Midlenes mål er å redusere sosial og økonomiske ulikheter i Europa, samt å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.
EØS-organene
Det institusjonelle rammeverket i EØS blir kalt et to-pilarsystem: EFTA er den pilaren og EU er den andre. Samarbeidet har fire felles EØS-organer hvor representanter fra de to institusjonene møtes:
EØS-rådet (EEA Council) er det øverste organet som sikrer at avtalen fungerer effektivt og at det er god kommunikasjon mellom EU og EFTA-landene.
EØS-komiteen (EEA Joint Committee) er ansvarlig for det det løpende EØS-samarbeid og for å implementere EU-lovgivning i EØS-landene.
Parlamentarikerkomiteen for EØS (EEA Joint Parliamentary Committee) er et rådgivende organ. Komiteen publiserer rapporter og resolusjoner og utgjør en formell kanal til Europaparlamentet.
Den konsultative komité for EØS (EEA Consultative Committee) består av representanter fra arbeidslivet i EØS/EFTA-landene og fr aDen økonomiske og sosiale komité i EU. Det er også et rådgivende organ som publiserer rapporter og resolusjoner med sine synspunkter.
De viktigste organene i EFTA-pilaren av EØS er ESA og EFTA-domstolen. ESA er EFTAs overvåkningsorgan og følger med på at EFTA-landene overholder sine forpliktelser. EFTA-domstolen behandler tvister og tolkninger av EØS-avtalen.
Les mer om EØS-organene og to-pilarsystemet på regjeringen.no
Slik blir regelverk i EØS til
EØS-regelverk blir til ved at EU-lovgivning vurderes av EØS-komiteen for å implementeres i EØS-avtalen. Dette sikrer at EFTA-landene i EØS oppdaterer sine nasjonale lover i tråd med EUs regelverk. Denne prosessen gjør at EFTA-landene kan delta i det indre markedet på like vilkår som EU-medlemmene, samtidig som de har muligheten til å påvirke utformingen av regelverket.
Norsk medvirkning i EUs regelverksutforming er begrenset, men ikke fraværende. Norge kan ikke delta i EUs beslutningsprosess, men EØS-avtalen gjør det mulig for Norge å medvirke i tidlig fase når Kommisjonen lager lovforslag. Her kan Norge for eksempel delta i Kommisjonens ekspertgrupper og komiteer.
Les mer om hvordan EØS-regelverk blir til på regjeringen.no.
EFTA-sekretariatets interaktive nettside om hvordan EU-rett blir EØS-rett.
Do you have any questions?
Please contact us for more information