Draghi’s 10 bud

Det som på folkemunne ofte omtales som den nye «bibelen» for videre politikkutforming i EU, nemlig Draghi-rapporten om europeisk konkurransekraft, gir en hard realitetsorientering på dagens situasjon i Europa: «Dette er en eksistensiell utfordring»

Rapporten ble levert til kommisjonspresident Ursula von der Leyen 9. september i år av Mario Draghi. Han er tidligere statsminister i Italia og tidligere president av den europeiske sentralbanken.

Et av kjernepunktene i rapporten er at dersom Europa ikke blir mer produktiv og bedre koordinert, blir vi tvunget til å måtte velge mellom enten redusere klimaarbeidet, velstand eller vår egen uavhengighet i verdensbildet. For å holde tritt med ambisjonene de senere årene har vi valgt ut det vi anser som de viktigste punktene, og døpt de «Dragh’s 10 bud».

1. Energi er driveren bak alt 

EU sliter med stor prisforskjell på energi sammenlignet med USA og Kina. Gassprisene i Europa er tre til fem ganger høyere enn i USA og strømprisene til industrien er to til tre ganger høyere enn i USA og Kina. Det svekker konkurransekraften til europeisk industri. På sikt vil økt elektrifisering gjennom fornybare kilder kunne redusere dette, men det fordrer samtidig bedre utnyttelse og koordinering i markedet. Eksempelvis er behovet for bedre nettinfrastruktur allerede en flaskehals. Det forventes at andelen ren energi i energimiksen skal øke fra rundt 30% i dag til rundt 75% i 2040. Det innebærer en massiv utbygging av både fornybar kraft, nett og tettere integrasjon. Her spiller også kunstig intelligens inn for smartere og mer effektiv utnyttelse. Målet med rapporten er å sette retning for en ny europeisk industristrategi. Kommisjonen har varslet at de i løpet av de første 100 dagene i sitt virke vil lansere den nye «Clean Industrial Deal». 

 

2. Innovasjonsgapet må tettes, investeringene må opp, produktiviteten må økes

For å lykkes med å tette innovasjonsgapet må Europas økonomi avkarboniseres og digitaliseres. Når man skal gjøre dette samtidig med å øke forsvarsstyrken, må investeringsnivået i Europa økes til ca 5% av årlig BNP. Til sammenligning var investeringene gjennom Marshallplanen rundt 1-2 årlig BNP. 

 

3. Forskning og innovasjon må styrkes

Det må satses mer på forskning og innovasjon. Budsjettet til Horisont Europa foreslås doblet fra dagens cirka 100mrd euro til 200 milliarder euro i neste programperiode. Det foreslås også å ha en større andel av potten til radikal innovasjon. Det europeiske innovasjonsrådet (EIC) har et budsjett på 256 millioner euro for 2024, noe som virker smått sammenlignet med USAs lignende programmer på totalt 6.1 milliarder dollar.

 

4. Avhengighetene må reduseres

For å kunne lykkes med det grønne skiftet kreves kritiske råmaterialer til bruk i en rekke komponenter i de nye teknologiløsningene, eksempelvis solcellepanel, batterier og databrikker. EU og Europa har selv kun en liten andel forekomster av metallene som kreves, størstedelen domineres av Kina. Handel med Kina på enkelte områder vil fortsatt være viktig for begge parter. Strategiske partnerskap med tredjeland vil bli viktigere. Et bedre system for sirkulærøkonomi og gjenbruk av metallene som allerede er i Europa må utvikles. Import av russisk gass ble kraftig redusert som følge av Ukraina-krigen, men fortsatt kommer rundt 10-15% av importert gass til EU fra nettopp Russland. 

 

5. Bedre integrasjon og samhandling mellom medlemslandene

EU må i større grad bruke felles forhandlingsmakt, jobbe for færre standarder mellom medlemslandene og mindre fragmentering som er et hinder for skalering. Eksempelvis har EU 34 nettverksoperatører innen telekom, mens USA til sammenligning har 3 og Kina 4. Med hensyn til Norge anbefaler rapporten å utforske muligheten til å bruke felles forhandlingsmakt for å inngå langsiktige avtaler på gass for å sikre en mer forutsigbar pris og garantert volum. 

 

6. Sosial inkludering, og våre felles europeiske verdier må bestå

For å møte omstillingen må felles europeiske verdier som bygger oppunder velstand, frihet og demokrati bestå. Omstillingen må være rettferdig og sosial. Hvis ikke mister EU sin funksjon. Rapporten gir et kritisk blikk på hvordan EU historisk har hatt fokus på å skape integrasjon og samhørighet i medlemslandenes eget tempo. Nå som EU har flere medlemmer som igjen gir flere med vetorett, og må møte komplekse utfordringer som kommer utenfra, må Europa nå «opptre som en union på en måte det aldri har gjort før». I dette ligger det at man må sikre effektiv politikkutvikling av felles mål og operere i et tydeligere, raskere og mer samkjørt fokus på å nå disse. 

 

7. Kompetanse og ferdigheter er essensielt

Europa beskrives å ha et kompetansegap og har i tillegg en minkende arbeidsstyrke. En fjerdedel av europeiske selskaper sliter med å rekruttere ansatte med riktig kompetanse og kun halvparten av målet fra European Skills Agenda fra 2020 om at 60% av voksne i arbeid skal motta læring, er nådd. For å nå målet må 50 millioner flere arbeidere fylle på med ny kunnskap gjennom livslang læring. 

 

8. Redusere byråkrati, øke tempo og senke rapporteringsbyrden

Mye av kritikken mot EU er at det er overregulert, ineffektivt og for byråkratisk. Dette er noe også rapporten tar innover seg og det pekes særlig på at for næringslivet kommer trusselen innenfra i form av for mange og for komplekse rapporteringsbyrder og direktiver å følge med på. Over 60% av selskapene i EU ser på reguleringer som et hinder for investeringer. Ting tar også for lang tid, mange selskaper venter for lenge på konsesjonsvedtak og godkjenninger. Forenkling og høyere tempo på behandlingstid må til. 

 

9. Europa må stå mer på egne ben – sikkerhet er av høy prioritet

Medlemslandenes utgifter til forsvar har sunket gradvis fra rundt 2-3% av GDP i perioden 1960-1995, hvor det siden har vært under det famøse 2%-målet til NATO. I dag oppfyller kun 10 medlemsland dette kravet. Dersom de resterende hadde oppnådd dette i 2024 ville forsvarsbudsjettet økt med 60 milliarder euro. Gitt den geopolitiske situasjonen vil bevilgninger til forsvar styrkes fremover. 

 

10. EUs grønne giv må fortsette med full styrke

Det som gjerne kalles «dobbel omstilling», altså avkarbonisering og digitalisering, er en mulighet for Europa som kan løse den eksistensielle krisen vi står i. Det vil på sikt kunne gi oss tilgang til rimelig, bærekraftig og stabil energi – det såkalte «energitrilemmaet». Dette vil øke konkurransekraften vår og sikre velferden. EUs grønne giv fra 2019 er både en vekststrategi og måten EU skal følge opp FNs bærekraftsmål og klimaforpliktelsene fra Parisavtalen.