Ursula von der Leyen presenterer MFF
Foto: European Commission, 2025

EUs nye langtidsbudsjett: Fleksibilitet, konkurransekraft og forsvar er nøkkelord

09. september 2025

I juli lanserte EU-kommisjonen det første utkastet til neste langtidsbudsjett (Multiannual Financial Framework - MFF) for 2028-2034. Budsjettforslaget, som er på nesten 2 billioner euro, innebærer blant annet en omstrukturering av programmene, et nytt konkurranseevnefond og en dobling av budsjettene til Horisont Europa og Erasmus+. Nå forventes det knallharde budsjettforhandlinger i EU-parlamentet og Rådet.

Tekst: Katinka Sætersdal Remøe

Det har vært knyttet stor spenning til det nye budsjettet. Ryktene har florert i Brussel det siste halvåret, spesielt rundt lekkasjen om et nytt konkurranseevnefond. Mange har vært bekymret for bevilgninger og hva en ny programstruktur kan medføre, og forskningsmiljøene har vært urolige for om EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont Europa vil bli en del av konkurranseevnefondet uten et eget budsjett. Norske forskningsmiljøer har vært bekymret for om tilgangen til Horisont Europa vil svekkes siden Norge ikke er medlem i EU.

Budsjettforslaget som ble presentert 16. juli fikk imidlertid roet noen av bekymringene. Riktignok innlemmes Horisont Europa i et større konkurranseevnefond, men med et eget budsjett på 175 millioner euro. Dette er en dobling av det inneværende budsjettet og hylles av norske forskningsmiljøer hvor mange er avhengige av EUs forsknings- og innovasjonsprogram som finansieringskilde.

 

Programstruktur og bevilgninger

Kommisjonen foreslår et MFF på 1,98 billioner euro, som tilsvarer 1,26% av EUs gjennomsnittlige BNP. Det reelle beløpet er på 1,82 billioner siden 165 milliarder skal gå til å nedbetale gjeld fra gjenreisningsfondet som ble opprettet etter pandemien. Forslaget innebærer en omstrukturering av programmene som skal gjøre budsjettet både mer fleksibelt og mer strategisk rettet mot å levere på viktige politikkområder. Et fleksibelt budsjett har vært et sentralt mål for kommisjonen for at EU lettere skal kunne respondere på kriser og nye politiske prioriteringer.

Fondet struktureres i hovedsakelig tre pillarer hvor pillar 1 (The Fund) og pillar 2 (Competitiveness) er de viktigste. Nåværende programmer som landbruk (CAP) og samhørighet (Cohesion policy) vil falle innunder pillar 1, mens forsvar (European Defence Fund), Horisont Europa og Erasmus+ legges til pillar 2. Som antatt satser Kommisjonen for fullt på å styrke Europas konkurranseevne med opprettelsen av et nytt konkurranseevnefond (European Competitiveness Fund – ECF). Dette legges til pillar 2, med et budsjett på 410 milliarder euro.

Fondet har fire prioriterte områder:

  • Grønn omstilling
  • Digital omstilling
  • Helse, bioteknologi, landbruk og bioøkonomi
  • Forsvar og romfart

Erasmus+ -programmets budsjettforslag på 40.8 milliarder euro innebærer også en dobling i forhold til inneværende periode, mens tildeling til forsvar og romfart er en femdobling. De får en budsjettramme på 131 milliarder euro.

Euractiv har laget en god oversikt over programstrukturen og bevilgninger som du kan se her.

 

Hvem vinner og hvem taper?

At forsvar, innovasjon og konkurransekraft er vinnerne i budsjettforslaget er ikke overraskende. Dette reflekterer kommisjonens politiske prioriteringer og de tre rapportene til Draghi, Letta og Niinistö som har definert Kommisjonens politikk siden den kom på plass i desember 2024. At landbruk (CAP) får 30% mindre er kanskje mer overraskende, etter alle demonstrasjonene i Brussel i fjor med misfornøyde bønder som protesterte mot Green Deals klima- miljølovverk. Det varsles store protester fra landbrukssektoren hvis forslaget går gjennom. Europeiske regioner er heller ikke overentusiastiske over den foreslåtte omstruktureringen av samhørighetspolitikken (Cohesion Policy). Den innebærer å erstatte dagens 540 fond for regional utvikling med en såkalt National and Regional Partnership Plan for hvert enkelt land, noe Committee of Regions mener vil føre til mer nasjonalisering av midlene.

 

Dette skjer videre

Onsdag 3. september presenterte Michael McGrath, kommisær for demokrati, justis og rettsikkerhet, den andre delen av MFF-pakken som tok for seg for det indre marked og rettsikkerhet. Nå skal budsjettforslaget behandles i Europaparlamentet og Rådet, hvor det forventes knallharde kamper fremover. Hver budsjettpost krever enstemmig godkjennelse av både Europaparlamentet og medlemslandene. Når det gjelder Norge blir det spennende å se hva kostnaden blir for å kjøpe seg inn i programmene og konsekvenser dette vil få for norske aktører.

Kommunikasjon til Det europeiske råd og Europaparlamentet om langtidsbudsjettet kan du lese her.

Lurer du på noe?

Hvis du har spørsmål knyttet til medlemskap eller du ønsker mer informasjon om våre tjenester og mulighetene for europeisk samarbeid, ta kontakt med oss.