Kronikk: Til kamp for unionen

Først publisert i Adresseavisen 11.09.2025.

Forfatter: Jesper Hommefoss Johnsen, trainee ved Trøndelag Europakontor og Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT)

«Europe is in a fight». Slik åpnet EUs kommisjonspresident Ursula von der Leyen sin tale om «unionens tilstand» onsdag. Like før hadde Polen og NATO skutt ned 19 russiske droner som hadde krenket polsk luftrom. En alvorlig krenkelse.

«State of the Union»-taler kjenner de fleste nordmenn fra den amerikanske konteksten. I den beskrives ikke bare «unionens tilstand» – det er også en oppsummering av kommisjonspresidentens visjon og politiske prioriteringer for de neste tolv månedene.

Som regel er talen en grå merkedag i EU-kalenderen. Men tingenes tilstand er ikke som vanlig i Brussel.

Forsikringer om at Europa står fullt og helt bak Polen fulgte det alvorlige anslaget. EU-kommisjonen vil bygge opp under Europas østflanke ved å styrke overvåkningen og å bygge en «dronemur» langs Europas østlige grense. I tillegg vil EU bruke de frosne russiske finansmidlene omfattet av de økonomiske sanksjonene mot landet til å finansiere et «reparasjonslån» for Ukraina. «Ukrainas frihet er Europas frihet», uttalte von der Leyen.

Hennes bestemte tone stod i kontrast til den pressede situasjonen både kommisjonspresidenten selv og Europa befinner seg i. Von der Leyen kom på defensiven når hun talte om den mye kritiserte handelsavtalen med USA fra i sommer.

Likevel malte hun et bilde av kaos dersom handelsavtalen ikke hadde blitt et faktum. Over 500 millioner euro verdi i varer eksporteres fra EU til USA hvert år. «Jeg vil aldri gamble med folks jobber eller levebrød», sa kommisjonspresidenten. Samtidig ga hun et tydelig utsagn i retning president Donald Trump, som har truet med sanksjoner mot land som har innført innholdsreguleringer for digitale plattformer: «Vi setter våre egne standarder».

Den mye siterte Draghi-rapporten, utarbeidet av den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbank Mario Draghi, har pekt på at EUs reguleringsregime står i vegen for europeisk næringslivs innovasjonskraft. Økt konkurransekraft har derfor blitt en hovedprioritet for unionen de neste årene.

Det har ført til splittelse i det europeiske partilandskapet. Mens sentrumspartiene mener gjennomførelsen av «den grønne given» går for sakte, har ytre høyre satset mye politisk kapital på å avlyse store deler av EUs grønne satsninger. I spørsmål om deregulering har sentrum-høyre-fraksjonen European People’s Party (EPP) i økende grad funnet sammen med ytre høyre – til stor forargelse blant de sentrumsorienterte kreftene.

Von der Leyen gjorde det i talen derfor helt klart at EU skal holde kursen mot sine klima- og miljømål. Også sosiale spørsmål, slik som Europas bolig- og priskrise fikk stor plass i talen – om mulig for å berolige hennes tradisjonelle samarbeidspartnere.

Forslaget om å bygge en egen elektrisk, europeisk «folkevogn» ble derimot møtt med buing fra hennes egen sentrum-høyre-fraksjon i parlamentet.

Samtidig har situasjonen i Midtøsten også ført til økt misnøye blant mange av unionens medlemsland og politikere.

Venstrefraksjonene i parlamentet – som for anledningen var kledt i rødt i solidaritet med de drepte i Gaza – er misfornøyd med kommisjonens tilbakeholdne politikk mot Israel. I talen lovte von der Leyen strengere sanksjoner mot «ekstremistiske ministre» og at kommisjonen vil utsette sine bilaterale utbetalinger til Israel.

Men slike tiltak er enklere sagt enn gjort. Tidligere forsøk på å kaste Israel ut av EUs forskningsprogram, Horisont Europa, har møtt motstand fra kritiske medlemsland slik som Tyskland.

Nå truer både ytre venstre og ytre høyre med mistillitsforslag mot kommisjonspresidenten i løpet av kort tid.

Misnøyen kan en kjenne igjen fra hjemlig politikk. Venstresiden mener tiltakene mot Israel er for tafatte og handelsavtalen med USA for svak. Franske Jordan Bardella, leder av ytre høyre-fraksjonen Patriots for Europe, brukte mye av taletiden sin på å karakterisere handelsavtalen med MERCOSUR-landene (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay) for et “svik” mot europeiske bønder og klimaet. Også han kalte handelsavtalen med USA for en “kapitulasjon”. Mistillitsforslagene er ventet å finne lite støtte blant sentrumspartiene.

Mot slutten av talen poengterte von der Leyen viktigheten av reformer av unionens beslutningsprosesser. Hun mener det europeiske parlamentet bør få initiativrett på lovforslag og gå bort fra kravet om enstemmighet – særlig i utenrikspolitikken. Her har land som Ungarn stått i veien for samtaler om opptagelse av Ukraina i unionen.

Kommisjonspresidenten minnet også på ideen om EU som fredsprosjekt. Hun karakteriserte Europa for 80 år siden som «helvete på jorden», men fremholdt likevel at europeerne alltid hadde funnet sammen for å kjempe for en bedre fremtid.

«For å gjøre seg selv hel – og for å gjøre helheten sterk», som hun selv sa. Kanskje kan den spissede geopolitiske situasjonen gjøre det til en nødvendighet