Draghi – ett år etter

Ett år har gått siden Mario Draghi presenterte sin rapport om tilstanden for europeisk konkurransekraft. Nylig møtte den tidligere sjefen for Den europeiske sentralbanken derfor opp i Brussel for å diskutere reformfremgangen.

«Vår vekstmodell er i ferd med å forsvinne» var budskapet fra Draghi. Mangel på finansiering og økte sårbarheter i en ny geopolitisk situasjon er bakteppet.

Lite gjennomført

I Brussel florerer det for tiden av såkalte «Draghi-trackere». Rapporten har blitt selve Bibelen for et EU utsatt for tiltagende press og konkurranse fra omverdenen. Og gjennomførelsen av den selve målestokken på europeisk konkurranseevne.

Men av 383 anbefalinger er om lag 11.2 prosent gjennomført, ifølge ett nylig anslag.

Så hva er det Draghi peker på, ett år senere?

Teknologisk uavhengighet

Europa må ta en mer ledende rolle i teknologikappløpet. Han pekte på kunstig intelligens som en såkalt «transformativ» teknologi, slik som elektrisiteten var det for 140 år siden. Mens USA har skapt 40 og Kina 15 KI-grunnmodeller det siste året, har bare 3 blitt lagd i Europa.

Men en vellykket KI-strategi avhenger av minst fire andre teknologiinfrastrukturer. Skylagring for å lagre store mengder informasjon, supercomputere for å prosessere data, cybersikkerhet for å beskytte sensitiv informasjon og avanserte nettverkskoblinger slik som 5G.

Med andre ord: Europa står ovenfor et sammensatt problem.

Manglende finansiering og overregulering

Det mangler klare finansieringsmuligheter. Samtidig er oppskalering av nye teknologier vanskelig i den europeiske reguleringsjungelen.

Ifølge en studie har GDPR økt datakostnadene til europeiske selskaper med 20 prosent sammenlignet med deres amerikanske konkurrenter. Derfor pekte Draghi på forenkling av den europeiske personvernlovgivingen og en utsettelse av KI-lovgivingen som ble vedtatt tidligere i år som nødvendige.

En annen bakenforliggende faktor er sikker tilgang på energi. Innen 2030 vil elektrisitetsetterspørselen som følge av datasentre øke med 70 prosent. Energipolitikk og digitalisering henger sammen.

Mangel på reformer

På det industripolitiske feltet mangler det koordinasjon av statsstøtte. I praksis virker «statsstøtte ofte som proteksjonisme», sa Draghi. Samtidig mener han Europa må bruke sin innkjøpsmakt til å sikre en stor andel europeiske produkter i miksen av offentlige anskaffelser.

Draghis hovedpoeng er at Europa må få opp reformdampen. Da han presenterte rapporten for ett år siden, advarte han at konsekvensene kunne bli økonomisk «seigpining» av det europeiske kontinentet. Den faren har ikke blitt mindre siden sist.

Trøndelag Europakontor følger tematikken utover høsten. For mer innsikt tilbyr vi bl.a. policy-notater og medlemsnytt til våre medlemmer.