EU styrker regioners rolle i forskning og innovasjon

Den nye handlingsplanen er strukturert rundt fire hovedprioriteringer.

1.  Å bygge sterke regionale innovasjonsøkosystemer, blant annet gjennom bedre koblinger mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor, styrket kunnskapsoverføring og tiltak for å tiltrekke og beholde kompetanse i regionene. Et viktig mål er at flere regioner skal kunne ta del i utviklingen av European Research Area og omsette forskning til innovasjon og næringsutvikling.

2.  Å støtte den grønne og digitale omstillingen. Planen legger vekt på at regionene skal være sentrale aktører i gjennomføringen av EUs klima-, energi- og industripolitikk. Dette inkluderer blant annet arbeid med digitalisering, grønn teknologi, bærekraftig industriutvikling og utvikling av robuste, regionale verdikjeder.

3.  Å gjøre EU-finansiering mer tilgjengelig for regioner og lokale aktører. Handlingsplanen skal bidra til økt kunnskap om programmer som Horisont Europa, Interreg og andre europeiske finansieringsordninger, samtidig som regionene skal få bedre støtte til å delta i europeiske partnerskap og innovasjonsprosjekter.

4.  Bedre flernivåstyring. Kommisjonen og Regionkomitéen ønsker tettere samarbeid om data, analyse og erfaringer fra regionalt nivå, slik at europeisk politikk i større grad tar hensyn til ulike territorielle behov og utfordringer. Planen understreker at regioner og kommuner ikke bare skal være «gjennomførere» av EU-politikk, men aktive medskapere av den.

Handlingsplanen kommer samtidig som debatten om fremtidens europeiske regionalpolitikk og neste langtidsbudsjett i EU tilspisser seg. Regionkomitéen har det siste året vært tydelig på at regioner må få en sterkere rolle i utformingen av samholdspolitikken (eller Cohesion Polcy som det heter på EU-språket), som er EUs viktigste investeringspolitikk for regional utvikling og utjevning, og investeringer etter 2027.

Regionkomitéen frykter at en for sterk sentralisering kan svekke den territorielle dimensjonen i EU-politikken – altså at ulike regioners behov og forskjeller ikke blir godt nok ivaretatt. De peker på at regionene kjenner lokale utfordringer best, enten det gjelder grønn industriomstilling, kompetansebehov, transport, energi eller demografiske utfordringer. Derfor mener de at regioner må involveres tettere både i planleggingen og gjennomføringen av investeringene etter 2027. Dette er særlig viktig i samholdspolitikken, som blant annet finansierer innovasjon, infrastruktur, grønn omstilling, næringsutvikling og kompetansetiltak i europeiske regioner.

Dette reflekterer European Regions Research and Innovation Network (ERRIN) sitt syn på saken, et nettverk Trøndelag Europakontor er medlem av. De har skrevet et posisjonsnotat om rollen til regionale innovasjonsøkosystemer i å styrke Europa konkurranseevne hvor de blant annet argumenterer for bedre flernivåstyring og EU-finansiering øremerket regioner.

For norske regioner som Trøndelag er dette relevant fordi mye av samarbeidet gjennom Interreg og andre europeiske programmer bygger på samme tankegang om regionalt partnerskap og flernivåstyring. Dersom EU i større grad legger vekt på regionale innovasjonsøkosystemer og stedstilpasset utvikling, kan det også styrke mulighetene for regioner som Trøndelag til å delta i europeiske initiativer og partnerskap.

Les mer hos EU-kommisjonen og i handlingsplanen.