EU – Den europeiske union

Den europeiske union (EU) er en regional samarbeidsorganisasjon mellom stater i Europa. Den har sin opprinnelse i Den europeiske kull- og stålunionen fra 1952 og har i dag 27 medlemsland. EUs hovedsete er Brussel.

Historikk

Den Europeiske Union (EU) er en politisk konstruksjon som opprinnelig startet som en respons på interne kriger i Europa. Etter andre verdenskrig oppstod ideen blant demokratiske ledere i Europa om å skape mer handel mellom særlig Tyskland og Frankrike for å skape gjensidig avhengighet mellom landene og motvirke krig. Dette første prosjektet, kalt Den europeiske kull- og stålunionen, bestod av Tyskland, Italia, Frankrike og Benelux-landene.

Siden opprinnelsen i 1952 har EU utviklet seg i flere runder. Fra en avtale om handel av stål og kull har EU evolusjonært tatt stegene gjennom blant annet Romatraktaten i 1957, tollunionen i 1968, Enhetsakten i 1986, Maastricht-traktaten i 1992 og opp til Lisboa-traktaten i 2007, som er den nyeste traktaten i dagens EU. Gjennom disse traktatene har EU utvidet seg fra 6 til 27 medlemsstater.

Videre har EU utviklet seg fra å forvalte et samarbeid om kull og stål til i dag å ha et stort indre marked med fri flyt av varer, mennesker og tjenester. I dag har EU et politisk apparat og en «regjering» som utformer politikk og skaper felles bestemmelser for medlemslandene.

EU startet som et lite samarbeid og fredsprosjekt som senere har blitt et felles-europeisk prosjekt med samarbeid for økonomi, politikk, forskning, sikkerhet og integrasjon. De samlede ressursene i EU har gjort EU tryggere og mer robuste med hensyn til felles satsninger innen blant annet klima og sikkerhet. I 2012 mottok EU Nobels fredspris for sin innsats for fred, menneskerettigheter og demokrati.

I Norge sa vi nei til EF-medlemskap i 1972 og igjen til EU-medlemskap i 1994.

flagg illustrasjon_pixabay
christian-lue-unsplash

EUs institusjoner

EU har i dag en maktfordeling og regjering lik en vanlig stat, og fører politikk i alle samfunnsområder for Europa slik den norske stat gjør for Norge. Kjernen i EUs politiske system består av flere viktige institusjoner.

 

EU-kommisjonen fungerer som den utøvende grenen av EU og har ansvar for å foreslå og gjennomføre EU-lovgivning, håndheve traktater og styre den daglige driften av EU. Kommisjonspresidenten, som er en av de mektigste posisjonene i EU, leder Kommisjonen og setter den politiske agendaen.

Europaparlamentet er EUs folkevalgte organ og både velges av, og representerer borgerne i medlemslandene. Parlamentet vedtar lover, godkjenner budsjettet og har tilsyn med andre EU-institusjoner.

Det Europeiske Råd består av statsoverhoder eller regjeringssjefer fra medlemslandene og setter EUs overordnede politiske retning. Presidenten for Det europeiske råd leder møtene og representerer EU utad.

Rådet for den Europeiske Union (ofte kalt Ministerrådet eller bare «rådet») består av ministre fra medlemslandenes regjeringer. Rådet vedtar lovgivning, vanligvis i samspill med Europaparlamentet, og koordinerer politikk mellom medlemslandene.

Den europeiske unions domstol sikrer at EU-lovgivning tolkes og anvendes likt i alle medlemsland og løser juridiske tvister mellom nasjonale myndigheter og EU-institusjoner. Dette er en viktig forutsetning for bla det indre markedet.

 

judgment-pixabay

Slik blir en EU-lov til

Først foreslår EU-kommisjonen en ny lov (Kommisjonen er den eneste av EUs institusjoner som har formell initiativrett, men både parlamentet og Rådet for den Europeiske Union (Rådet) kan be Kommisjonen om å legge frem et forslag).

Deretter sender Kommisjonen lovforslaget til Europaparlamentet. Her bli den først behandlet i den relevante fagkomiteen og de politiske partigruppene, for så å bli tatt opp i plenum i parlamentet. Forslaget godtas eller det foreslås å gjøre endringer (amendments).

Rådet er neste stopp. De kan enten godta forslaget/endringsforslaget fra Parlamentet slik at loven vedtas eller komme med et felles standpunkt som sendes tilbake til Parlamentet til en ny gjennomgang. Dette kalles andre lesing. Hvis parlamentet godtar Rådets endringer blir loven vedtatt, hvis ikke sendes det tilbake til Rådet med nye endringsforslag. Slik fortsetter det til lovforslaget går gjennom.

Både Europaparlamentet og Rådet  må godkjenne forslaget for at det skal bli lov. Denne prosessen sikrer at både folkevalgte representanter og medlemslandenes regjeringer har medbestemmelse i utformingen av EUs lover.

Do you have any questions?

Please contact us for more information